Refleksjon over egen læring

Denne høster har vi lærerne delt tentamen i to. Vi har fått to halve skrivedager i stedet for en hel. Det utkastet vi skrev på den første dagen, fikk vi tilbakemelding på når vi skulle fortsette med utkastet andre dagen.

Jeg syns dette var en veldig god måte å ha "tentamen" på. Når jeg leser en tekst jeg ikke har sett på på en stund ser jeg mange skrive feil, meningsløse setninger og forandringer som jeg bør gjøre, enn hvis jeg leser teksten mange ganger etter hverandre på samme dag. Da ser jeg som regel bare feil som at jeg har glemt et mellomrom mellom to ord eller opplagte feil. Jeg får mye ut av å legge en tekst bort en liten stund, og heller komme tilbake til den etterpå. Og ikke nok med at den får hvile litt fra mitt eget hode, men jeg fikk til og med en tilbakemelding fra en annen som har lest teksten - og bedre tror jeg ikke det kan bli dersom jeg vil og håper på at en tekst skal bli så bra som mulig. Hvis jeg for eksempel skriver en oppgave hjemme prøver jeg å få oppgaven ferdig tidsnok til at jeg kan legge den bort en dag og hvis jeg er heldig får jeg noen andre til å lese den i tillegg. De har jo ikke satt seg inn i teksten på samme måte - og da får jeg en objektiv tilbakemelding fra en som står "utenfra".

Forandringene jeg gjorde på teksten min i dag var at jeg rettet selvfølgelig på ubetydelige og overflødige setninger som jeg hadde en del av. I tillegg så jeg at jeg hadde skrevet alt for lite om det som egentlig var det vanskeligste i oppgaven - og det har jeg funnet ut at ofte er noe av det viktigste å skrive om. Det hadde jeg også fått tilbake melding om fra læreren min. Jeg fikk fyllt ut på emner som var sentrale i oppgaven.

Jeg likte veldig godt å jobbe på denne måten!